Psykiatrilft for unge!

Ein fersk rapport fr Raude Krossen viser at ein av tre unge fler seg einsame. Mange utviklar g alvorlege psykiske lidingar som spiseforstyrring, angst og depresjon. Einsemd, psykisk helse og frfall i skulen heng tett saman. Det er difor viktig satse p psykisk helse blant unge slik at alle har hve til deltaking og opplever sosial aksept og inkludering. Dette gjeld bde p fritida og i skulen.

Eg og Senterpartiet ynskjer styrkje mteplassar for ungdom og styrkje lgterskeltilbod for ungdom i skulen og p fritida. Skulehelsetenesta m styrkast slik at ho vert eit reelt lgterskeltilbod. Vi vil ha fleire helsesstrer og psykiatrisk helsepersonell ut i skulen slik at ungdom som treng det, fr nokon snakke med og ikkje mter ei stengd dr med informasjon opningstid mellom 11 og 12 annakvar veke. Det er g viktig med helsestasjonar for ungdom med opningstider p ettermiddag og kveldstid. Ungdom som har utvikla psykiske lidingar m f hjelp raskt. Kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien m difor aukaust.

For hindra ?utanforskap? er det viktig alle har hve til delta i fritidsaktivitetar. Eg vil styrkje frivillige lag og organisasjonar slik at dei kan, saman med kommunane, tilby fritidsaktivitetar og mteplassar for unge. Det kan vere ungdomsklubbar, idretts- og kulturtilbod. Spesielt er det viktig satse p grupper som fort kan falle utanfor, mellom anna minoritetsungdom, ungdom med funksjonshindringar og unge fr familiar med drleg rd.

Eg og Senterpartiet jobbar for eit samfunn der alle fler seg akseptert og inkludert. Det er alvorleg at fleire unge opplever ?utanforskap? og at fleire unge fr pvist psykiske lidingar. Me meiner difor at det er behov for eit psykiatrilft for unge no.

Ingen framtidsskule med Frp!

I eit svarinnlegg til meg i BT 12.08 gjer Gjermund Hagester greie for Frps syn p karakterar i skulen. Ettersom BT ikkje ynskjer meir debatt om karakterar i barneskulen, skriv eg eit kort svarinnlegg her.

Frp er for meir kunnskap og tilpassa undervisning i skulen, eit syn Senterpartiet sjlvsagt deler. Problemet til Frp er at dei ser p karakterar i barneskulen som eit viktig verkty for f dette til. Hagester hevdar at for mange elevar gr gjennom skulen utan at svakheitene deira vert oppdaga og tekne tak i. Lyser ein dette ved innfre karakterar p barneskulen? Eg meiner svaret er nei. Forsking viser at elevar gjer det betre p skulen nr dei vert motivert av meistre oppgver. Eiga meistringsglede er viktigast for dei yngste elevane. Motivasjon basert p prestere betre enn medelevar gir ikkje positiv effekt p skoleprestasjonane. Innfring av karakterar p lgare rssteg vil vri fokuset bort meistringssglede og over p prestasjon i hve til andre elevar. Dette frer ikkje til betre lring for elevane, snarare tvert om. For Senterpartiet er det viktigare at ein jobbar med tydelege lringsml og har gode skriftlege og munnlege tilbakemeldingar som konkret seier kva elevane kan og kva dei m jobba meir med for gjere det betre. Dette er tilpassa opplring i praksis og vil fre til meir kunnskap og betre lringsutbytte for elevane.

Karakterar i barneskulen - nei takk!

Valet til hausten vert eit viktig skuleval. Hgre og Frp ynskjer innfre karakterar i barneskulen. Dette er ei utvikling eg og Senterpartiet er sterkt imot. Det vert jobba mykje med vurdering i skulen, og tilbake- og framovermelding er to sentrale omgrep. Tilbakemelding skal vera ei vurdering av den kompetansen eleven har vist p eit gitt tidspunkt, medan framovermeldingane skal vise elevane kva dei m jobba meir med. I ungdomsskulen og p vidaregande er karakterar ein del av tilbakemeldinga. Eg og Senterpartiet vil behalde og vidareutvikle dette, men stort karakterfokus i skulen gjer det vanskeleg f elevane til ?sj bak? karakteren og f dei til forst kva dei m jobba meir med.

Det ta mot tilbakemelding er ein modningsprosess, og det tar tid utvikle gode dugleikar i forst og dra nytte av vurdering. Slik Senterpartiet og eg ser det vil karakterar for dei yngste barna vera eit forstyrrande element i vurderinga og eit stort tilbakesteg i skulen. Senterpartiet ynskjer ein skule med hgt fokus p vurdering for lring. Skulen skal vere ein trygg lringsarena for alle elevar, der elevar, fresette og lrarar saman tek del i lringsprosessen for at elevane skal bli betre. Vurdering for lring set elevane inn i ein varig lringsprosess som vil bidra til auka lringsutbytte og gjer dei i stand til ta kontroll over eiga lringsutvikling. Senterpartiet og eg meiner at elevane ikkje er modne nok til dra nytte av karakterar allereie fr 5. trinn, me seier difor nei til karakterar i barneskulen og ynskjer heller satse p andre og meir konstruktive vurderingsformer.

"Nok er nok! Til kamp mot mobbing!"

Mange mennesker har blitt eller blir utsatt for mobbing. Det varierer veldig hva folk blir mobbet for og hvor omfattende mobbingen er, men for min del er det viktig sl fast at det er den som blir mobbet som har makt til si om det foregr mobbing eller ikke, aldri den som kommer med krenkende handlinger eller uttalelser. Teknologiske fremskritt og bruk av sosiale medier har "utvidet" omrdet for mobbing. Folk mobbes via mobiltelefoner ved at for eksempel krenkende bilder blir distribuert eller gjennom sms. I tillegg mobbes folk p sosiale medier som facebook, og mange utsettes for hets i kommentarfelt p nettet, ofte av anonyme personer. Bekjempelse av mobbing kan derfor vre veldig vanskelig.

Jeg mener det er totalt uakseptabelt at folk utsettes for hets og mobbing p bakgrunn av kjnn, religion, seksuell legning, funksjonshemning, hudfarge eller kropp, og vi kan ikke godta at enkelte blir mobbet. Det kan vre vanskelig finne frem til konkrete tiltak til hvordan man kan bekjempe mobbing, men jeg tror det er viktig med en holdningsendring der folk sier tydelig i fra at man ikke godtar mobbing. Det betyr at vi m si i fra og ta avstand nr vi opplever mobbing og hets p f.eks nettet. Senterungdommen har startet en nasjonal antimobbekampanje p Facebook som gr ut p at man tar et bilde av seg selv med et skilt med pskriften "Nok er nok! Til kamp mot mobbing!" Jeg hper mange vil bli med i kampen mot mobbing, og jeg ser fram til se mange "Nok er nok"-skilt p Facebook.


En skolebruksplan til besvr

Frste del av skolebruksplanen i Hordaland har vrt til politisk behandling i opplrings- og helseutvalget i dag. Skolebruksplanen er kompleks og byr p en rekke utfordringer og problemstillinger. Hringsrunden har vist at det er stort engasjement rundt om i hele fylket. Responsen har vrt enorm, og antall sider med hringssvar er rundt 3000 sider. Derfor ble politisk behandling av skolebruksplanen delt i to for gi planen den grundige behandlingen den fortjener. Frste del omhandler skolestrukturen i Bergen sentrum og skolestrukturen p Voss.

Jeg mener det er bra at Hordaland fr en egen skolebruksplan. Dette vil fre til en mer helhetlig og fremtidsrettet struktur for videregende opplring i Hordaland. Arbeidsgruppen som har jobbet frem forslag til skolebruksplan har trukket frem en del interessante kriterier, men i et fylke som Hordaland kan man ikke vektlegge alle kriteriene like sterkt overalt. Det er forskjell p krav man kan stille til skoler i Bergen og skoler i distriktene. Etter mitt og Hordaland Senterparti sitt syn har ikke forslaget til skolebruksplan tatt dette forholdet opp i seg i sterk nok grad. I forbindelse med den politiske behandling vil Senterpartiet kjempe for gode attraktive opplringstilbud i hele Hordaland og gi flest mulig mulighet til bo hjemme mens de tar videregende opplring.

I dagens behandling av skolestrukturen i Bergen sentrum og p Voss har det vrt viktig for meg og Senterpartiet sttte oppunder vedtak som allerede er gjort og velge en fordeling av studieprogram p skolene som sikrer gode og attraktive tilbud i hele fylket. Jeg har ogs prvd legge vekt p hringsuttalelsene, selv om det i en s kompleks sak som skolebruksplanen er et umulig skulle tilfredsstille alle. Nr det gjelder skolestrukturen p Voss var det viktig for Senterpartiet at musikklinja p Nye Voss gymnas blir viderefrt, det har vrt stort engasjement for redde musikklinja p Voss, og dette ble enstemmig vedtatt i opplrings-og helseutvalget. Senterpartiet nsket ogs beholde medium og kommunikasjon p Nye Voss gymnas, men det var det ikke flertall for i denne omgangen. Derimot fikk vi et bredt flertall for et forslag om legge restaurant- og matfag til Nye Voss vgs for kunne utnytte samarbeidsmulighetene dette faget har med naturbrukstilbudet p skolen.

Mye av debatten om skolestruktur i Bergen sentrum har handlet om forslag om nedlegging av BHG. Bde tidligere og nvrende elever har jobbet og argumentert godt for skolen. Skolen har gode skertall og kan vise til gode resultat. Det er aldri lett skulle legge ned en populr skole. Nr jeg likevel har gtt inn for legge ned BHG har det vrt etter en totalvurdering av skolestrukturen i sentrum og bygningsmassen p BHG. Det bygges en ny og flott skole p Nygrdstangen, Amalie Skram, mens BHG har store utfordringer nr det gjelder bygningsmassen. Oppussing og rehabilitering vil bli dyrt, og det er begrenset hvor mye man kan bygge ut. Vedtaket om Amalie Skram er allerede gjort, og byggingen er godt i gang. Skolen skal tas i bruk hsten 2014. Jeg mener det derfor var rett styrke Amalie Skram mest mulig slik at skolen kan bygge seg opp som en robust og sterk skole. BHG har utvilsomt mange god kvaliteter bde nr det gjelder tilpasset opplring og kvalitet p undervisningen, men jeg er sikker p at man skal kunne klare ivareta dette p en god mte i nye og gode lokaler p Amalie Skram. Jeg m likevel poengtere at dette ikke var en enkel avgjrelse ta. Uansett hva man mener om nedleggelsen av BHG, mener jeg det er viktig at alle, nr endelig vedtak er fattet, ser fremover og jobber for skape gode og inkluderende milj p alle de videregende skolene i sentrum. Det fortjener bde elevene og de ansatte.

Ein framtidsretta vidaregande skule i Kvam

Heradsstyret i Kvam diskuterte framlegget til skulebruksplan sist veke. Eg har engasjert meg mykje i dette og heldt eit langt innlegg i debatten. Dette fekk eg mykje skryt for, bde fr eige og andre parti.

Heile innlegget legg eg difor ut her:

Ordfrar,

Kvam Sp er positive til at det vert utarbeida ein skulebruksplan for Hordaland fylkeskommune. Gjennom ein skolebruksplan kan ein sikra ein heilskapleg og framtidsretta plan for den vidaregande opplringa i Hordaland. Den vidaregande opplringa legg grunnlag for framtidas verdiskaping og tenesteyting, og d er det viktig og rett at vidaregande opplring vert grundig diskutert slik som den no vert ved at me har skulebruksplanen p hyring.

Skolebruksplanen nskjer blant anna laga strre fagmilj og samle p frre skular enn i dag. Det er ogs eit uttalt nske fr fylkeskommunen om f strre skoler. Det er utarbeida ei kriterieliste, der ein del av kriteria i og for seg kan ha noko fre seg. Likevel m ein hugsa at Hordaland er eit stort og mangfaldig fylke, med mange fjordkryssingar og smale vegar, sm bygder, store tettstader og ein store og dominerande by. Etter Kvam Senterpartis ststad er det derfor naivt og gale tru at ein kan bruka kriteria likt overalt i Hordaland. Me meiner det i mye strre grad enn det skulebruksplanen gjer, burde ha vore teke distriktspolitiske omsyn i utforminga av utdanningspolitikken utanfor Stor-Bergen. Ein kan ikkje stille dei same krava til Norheimsund vidaregande og ystese gymnas som ein gjer til rstad og Katten i Bergen. Dersom skulebruksplanen vert vedteken slik det er freslege i hyringsutkastet, vil det fre til ei dramatisk rasering av opplringstilboda ute i distrika i Hordaland. Mange skular fr frre tilbod enn i dag, mange endar opp med eit langt lgare elevtal enn i dag. Enkelte skular, som Norheimsund vgs, vert ogs lagt ned. Det er difor frekt pst at skulebruksplanen har ein distriktsprofil slik det vart hevda av enkelte fylkespolitikarar p dei regionale mta som fylkeskommunen har arrangert. Nr ein foreslr svekkja yrkesfagtilboda i Kvam og Odda, skal ingen fortelja meg at det betyr noko anna enn at ei utarming av yrkesfagtilboda i Hardanger.

Korkje Kvam Sp eller eg nskjer grava oss ned og gi opp kampen for ein god vidaregande opplring i Kvam. Me nskjer vera ein pdrivar for finna fram til ei konstruktiv lysing som gagnar bde innbyggarar og nringsliv i kommunen, men frst og fremst ei lysing som er positive for ungdommen som har tenkt g p vidaregande. Satsing p ei god utdanning, er satsa p framtida, det er difor viktig at ho kjem alle til gode, ogs dei som bur utanfor Bergen.

Den store utfordringa i vidaregande i dag er knyt til frfall. rsakene til dette er mange, og eg har ikkje tenkt til g inn i ein omfattande debatt rundt disse rsakene, men kjem til omtala nokre av dei spesielt. Det som er heilt sikkert, er at kampen mot frfall er satsingsomrde for sentrale myndigheiter og Hordaland fylkeskommune. NyGiv er eit av mange tiltak som har som ml f ungdom til fullfra vidaregande, men det finst mange skular som har gode system og rutinar for forhindra frfall allereie. Skular som har god statistikk nr det gjeld frfall m takast mykje meir med i vurderingane nr skulestrukturen skal vurderast. I tillegg m ein byggje oppunder dei faktorane som sikrar gjennomfring p vidaregande og motverka faktorar som har negativ effekt.

Kvam Sp meiner det er viktig at flest mogleg skal ha hve til bu heime nr dei gr p vgs. Spesielt er dette viktig p VG1. Ungdomsra er ein krevjande fase av livet, og det er ikkje alle som er vaksne nok til kunne bo p hybel og ta vare p seg sjlv. Eg trur mange ungdommar har godt av bu heime, slik at dei fr sikre og stabile rammer rundt kvardagen og skuledagen sin. Ein skal ikkje bagatellisera at ein god del hybelbuarar tykkjer det er tft vera alene p kveldstid utan dei nrmaste rundt seg. Difor nskjer heller ikkje Kvam Sp ein politikk som frer til at fleire m bli nydt til flytta p hybel for ta vgs. Forslaget til skulebruksplan gjer nettopp det gjennom leggja ned dei fleste av yrkesfaga i Kvam, dermed tvingar ein unge gutar, stort sett, p hybel dersom dei skal f ta yrkesfagutdanning. Det er ogs negativt for nringslivet i Kvam om framtidig arbeidskraft vert tvinga ut av kommunen.

Kva er s lysinga for Kvam?

Kvam Sp meiner sjansen for gjennomslag er strst dersom ein har ei proaktiv og konstruktiv haldning til skulebruksplanen og ser p moglegheiter, og ikkje trur at alt er tapt. Etter vr meining m det viktigaste for Kvam vera hindra at yrkesfagtilbodet forsvinn ut av kommunen. For sikra dette trur eg det vil vera best og mest realistisk jobbe for ein offentleg vidaregande skule i Kvam, som bde har ssp og eit breitt spekter av yrkesfag. D kan ein fleksa med lrarkrefter som kan undervise i fellesfag bde p yrken og gymnaset. Ei samlokalisering br skje s fort som mogleg, og br starta med felles skuleadministrasjon. Slik eg har forsttt det, vil det vera mogleg ha teoriundervisning p gymnaset og bruke verkstadene i Dalen til den praktiske undervisninga. Organiseringa av skoledagen br d fiksast slik at ein kan samla mest mogleg av lik undervisning p same dagar slik at ein unngr skyssing frem og tilbake. P sikt vil det kanskje vera mogleg med et nybygg, men n meiner eg det er mest realistisk med ei lysing slik eg har skissert det veldig grovt. S fr fylkeskommunen saman med dei to skulane i Kvam finna fram til den praktiske lysinga som er best med tanke p standard p dagens bygg og plassbehov.

Avslutningsvis vil eg berre understreka viktigheita av at me str samla her i Kvam og stiller oss bak in hyringsuttale. Alle her har i oppgve jobba opp mot partifellar p fylket, og spesielt ordfraren som representerer eit av fleirtalspartia p fylket. Nkkelen ligg ikkje frst og fremst hj Ap, Sv, Krf og Senterpartiet, men hj H, Frp og Venstre som utgjer fleirtalet, men p vegner av Sp kan eg love at vi skal jobbe saman med dykk for sikra en god utdanning her i Kvam.

Heilt til slutt vil eg berre be de tusenar p tusenar som sit heime og hyrer p Radio Folgefonn, d frst og fremst nringsliv og FAU og andre organisasjonar som er opptekne av utdanningspolitikk til svara p hyringsuttalen. Det fortener ungdommen i Kvam.

Ordfrar, Kvam Senterparti stttar alle punkta i hyringsuttalen slik den vart vedteken i formannsskapet.

Uorganisert hverdagstrim - ja takk!

Med tanke p Senterungdommens kalenderprosjekt burde jeg vel skrive innlegg om naking, men jeg velger heller sl et slag for uorganisert hverdagstrim. Mange nordmenn velger legge treningsktene sine p treningssentre som SATS og Elixia, og konkurranselp som Sentrumslpet, Birken, Stoltzen opp og Bergen - Voss er veldig populre, og de fleste av deltakerne trener mlrettet mot dette. Aviser og ukeblader bruker ofte spalteplass til treningstips, kostholdstips og tips til klr og utstyr som skal gi deg det lille ekstra. Samtidig viser underskelser at ungdommer er mindre aktive enn 80-ringer, og gjerne er det de som absolutt burde ha vrt akive som ikke er det. I et folkehelseperspektiv er dette et varselsignal man m ta alvorlig.

N mener jeg at man ikke skal bruke det at man lper ned drene p et treningssenter eller deltakelse i Birken som et ml p om man er fysisk aktiv eller ikke, det er selvsagt positivt at mange gr p treningssenter og er med p konkurranselp gjennom jobben. For mange er det ekstra motivasjon skulle konkurrere mot en kompis eller kollega. Likvel er nok det strste problemet at altfor mange er inaktive og trener lite eller ingenting i det hele tatt. Dersom det setter seg et bilde at man M trene p SATS, delta i Birken og ha visse typer klr og utstyr for trene og vre fysisk aktiv, tror jeg det vil hindre mange fra trene og vre fysisk aktive. P denne mte skapes det folkehelsepolitisk klasseskille som er veldig farlig, og det dessverre er vi nok allerede p veg dit. Hva skal man gjre med det? De aller fleste av oss har fantastiske turmuligheter rett utenfor dra eller i nrheten av der man bor. Disse mulighetene mener jeg langt flere burde benytte seg av, og det krever ikke mer av den enkelte enn at en velger ta seg en tur i nrmiljet sitt. Fordelene er mange: man slipper dyre treningssenteravgifter, man kan bli bedre kjent med eget nrmilj, man har turmulighetene der man bor, man styrer tiden stort sett selv, og man kommer i bedre form. Det er ikke ndvendig trene i mange i timer heller, all trening er trening, ogs 30 minutter.

Hvordan f flere til ta del i den uorganiserte hverdagstrimmen? Jeg mener lsningen ligger i informasjon og tilrettelegging. En god del liker ikke "finne sine egne turveger," og da mener jeg det er viktig med informasjon om turmuligheter i nrmiljet til folk. Mange steder er man flink til gjre dette. I tillegg mener jeg det er viktig tilrettelegge turlyper for brukerne. Stier m merkes og holdes i hevd slik at de ikke gror igjen (om folk bruker stiene skjer ikke det s lett). Dessuten m enkelte turlyper tilrettelegges for folk med nedsatt funksjonsevne. Mange av turlagene gjr en kjempegod jobb allerede, men det er nok behov for mer jobbing andre steder. Kommunepolitikere br derfor vre bevisste p det ansvaret de har nr det gjelder folkehelsearbeidet og belnne frivillige lag og foreninger som merker og rydder turstier. Det vil lokalsamfunnet og kommunen tjene p i lengden.

Mlet mitt med dette innlegget var snakke opp den uorganiserte hverdagstrimmen, ikke rakke ned p treningssentrene, konkurranselp eller den organiserte idretten. All trening er god trening, men jeg synes at langt flere skulle ha benyttet seg av turmulighetene som finnes der de bor, og det er en veldig fin og enkel start for de som ikke er noe srlige aktive allerede. Kom dere ut i sommervret og ta lokalmiljet i bruk, noe som ogs er mulig for alle som driver med naking.

Trenger vi vite alt - hele tiden?

I gr startet den strste rettssaken i Norge etter landssvikoppgjret. Ti uker er satt av til 22.juli-rettssaken i Oslo Tingrett. Medieoppbudet er enormt. Norske og internasjonale Tv-kanaler og aviser har omfattende dekning av det meste som skjer i rettssalen. Journalister leter etter nye vinklinger av saken, og kommentarer om tiltalte og annet som skjer i retten synes vre uendelige. Jeg tror det er viktig med en bred dekning av rettssaken. 22.juli 2011 angikk oss alle, selv om det er noen som er veldig mye sterkere berrt enn andre. For de som opplevde grusomhetene 22. juli p nrt hold i Oslo og p Utya og de som mistet noen, m rettssaken vre en ekstra stor pkjenning. I en rettssak m ndvendigvis forferdelige og hjerteskjrende detaljer legges frem, og tiltalte m f mulighet til forklare seg. Det er ikke til unng i en rettsstat som bygger p demokratiske prinsipper.

Nr det er sagt, vil meningene vre mange om hvor mye av rettssaken som skal vre tilgjengelig for "publikum" og hvor stor mediedekningen skal vre. Noen nsker f med seg "alt," mens andre helst vil unng nyheter om 22.juli-rettssaken. Jeg tror det er viktig legge til rette for begge deler. Det er utrolig mye informasjon om rettssaken og 22. juli tilgjengelig, og det synes ikke som det er noe metningspunkt for nyheter som omhandler terrorhandlingene 22. juli - enn s lenge. I en slik situasjon synes jeg det er viktig skjerme seg selv for alle inntrykkene som kommer og gi seg selv tid til bearbeide de inntrykkene man fr. For min egen del nsker jeg ikke vite alt, og jeg nsker muligheten for "22.juli-fri" i media ogs. Informasjon skal vre lett tilgjengelig for de som nsker det, men media m ogs vre bevisste og ppasselige p at de gir folk som nsker f ting p avstand, pusterom. Det er et tankekors at Dagsrevyen opererer med 22.juli-nyheter og andre nyter. Om dette skal holde p i ti uker, blir det voldssomt. Jeg synes derfor det er prisverdig at Dagbladet.no gir leserne mulighet til velge en forside uten 22. juli-saken. Det tror jeg alle vil trenge en gang i lpet av disse ukene, og jeg synes flere nettaviser br flge Dagbladet sitt eksempel.

En fylkestingsrepresentants betraktninger

Etter to dager med fylkesting i Hordaland, gjr jeg seg noen betraktninger om politiske motstandere og politisk behandling i fylkestinget. Egentlig burde jeg ha vrt flink til skrive ned kommentarer som kom bde under mtet og i pausene, men det er kanskje like greit ettersom ikke alt egner seg p trykk.

Fylkestinget behandlet mange og viktige saker, alt i fra valg av revisor til resolusjon om Nathan og asylbarn i Norge. Enkelte saker bankes i gjennom uten debatt, mens andre blir diskutert opp og ned i mente, og det er ikke overraskende at det er samferdselssakene som tok mest tid. Om man ser litt generelt p det, kan man nok si at behandlingen av samferdselssakene resulterte i at partier stemte for det de er mot og mot det de er for. I saken om Bergensprogrammet og bompengeringen i Bergen var det utgangspunktet flertall i fylkestinget for innfring av rushtidsavgift, men Krf feiget ut og stemte forslaget om rushtidsavgift ned sammen med Hyre og Frp. Samtidig var Frp med sikre flertall for en bompengesknad, selv om partiet prinsipielt er mot bompenger. Jeg synes Krf skulle hatt spass ryggrad at de sto opp for det de har ment tidligere og stemt for rushtidsavgift, og samtidig hatt barmhjertighet med Frp slik at Terje Sviknes & Co slapp stemme for bompenger.

Den strste forundringen i fylkestinget var likevel at Hyre og Frp blokkerte debatten om en uttalelse om NTP. Fylkesordfreren viet hele sin tale i gr til prate om NTP, men Hyre og Frp var ikke villige til vre med de andre partiene i en uttale som krevde mer midler til Vestlandet og intercity-strekninger p Bergensbanen. Istedenfor vre tidlig ute overfor sentrale myndigheter, vil Hyre og Frp vente og gi fra seg initiativet til andre fylkeskommuner. Selv om de to partiene var i mindretall i salen, klarte de blokkere realitetsbehandling av resolusjonen fordi det bare trengs 1/3 for hindre dette. Jeg synes det er latterlig at ikke alle partier i fylkestinget kunne stille seg bak noe de har uttalt at de er for. Med en slik holdning velger vi sette oss selv p sidelinjen, det er synd og uforstelig. Toget har nok ikke forlatt stasjonen, men det er allerede i bevegelse.

Sist men ikke minst vedtok et enstemmig fylkesting en uttalelse med sttte til Nathan og andre asylbarn i Norge med oppfordring om at regjeringen m vente med utsendelser til stortingsmeldingen om barn p flukt er lagt frem fr sommeren. Dette var kjempebra, men likevel klarer Miljpartiet de grnne kritisere regjeringspartiene for at de lftet saken inn for fylkestinget heller enn ta det opp med kolleger i regjeringsappratet. Dette er for meg et uforstelig standpunkt og vitner om drlig politisk gangsyn. Selvflgelig jobber vi opp mot folkene vre i regjeringen, men det kan da ikke forhindre oss i ville ha med oss andre politiske partier for skape strre press og bygge tverrpolitiske allianser.


Nr det er sagt, vil jeg nevne at fylkestinget generelt er preget av god stemning og mye humor, og jeg er stolt og glad over f lov til representere og tjene innbyggerne i hele Hordaland i de neste fire rene.

Og mannen var ute etter l..

Voldtektsanklagen mot Venstrenestleder Helge Solum Larsen har reiste debatten om alkoholkulturen i politikken, samt mer generelt om organisasjonskulturen i de politiske partiene. Frst og fremst m jeg si at jeg synes dette er en forferdelig sak, frst og fremst for den unge jenta, men det ser heldigvis ut som om hun og de andre berrte har gode personer rundt seg. Fokuset hittil i debatten har ligget p alkohol- og festkulturen i de politiske partiene, men jeg mener dette blir for enkelt og tror det er rett fokusere p organisasjonskultur.


Slik jeg ser det belyser denne saken i all hovedsak om hvordan personer med hye tillitsverv i et parti/ en organisasjon br omgs eller ikke br omgs andre personer i samme organisasjon eller parti. Det er helt klart at en person med en hy posisjoni et parti har stor makt overfor andre medlemmer. Dette er en makt man m vre bevisst p, og man m vre forsiktig s man ikke utnytter posisjonen en har, det vre seg seksuelle handler eller bruk av hersketeknikker overfor andre. Som forbilde og tillitsvalgt har man et srskilt ansvar med skape gode relasjoner til medlemer og skape gode og trygge arenaer der alle fler seg inkludert. Det betyr at man m tenke igjennom hvilke konsekvenser egne handlinger vil ha. Derfor mener jeg det er bra at partier og andre organisasjoner har etiske retningslinjer for tillitsvalgte fordi dette vil vre med bygge oppunder den organisasjonskulturen man nsker og skape en inkluderende organisasjonskultur. Likevel er det viktig at man hele tiden har fokus etikk og moral i organisasjonslivet, da vil man hele tiden vre bevisst p problemstillingen, og det er viktig. Birkedal-saken og denne viser viktigheten av dette. Man kan nok ikke vaksinere seg mot at dette skjer, all den tid det er enkeltindivider som er involvert, men kan forebygge at det skjer ved skape en inkluderende organisasjonskultur og sl ned p de tilfellene der maktmisbruk oppstr.

Nr det er sagt, trenger man ogs ha diskusjoner om alkoholpolitikken i organisasjonslivet, selv om dette ndvendigvis ikke har med seksuelle overgrep og andre former for maktmisbruk. Jeg mener man skal vre ganske edruelig i denne debatten, jeg har ikke noe sans for verken totalforbud eller fri flyt av alkohol. Som m de fleste andre omrder her i livet vil mtehold vre en god rettesnor. Jeg synes det er greit at personer over 18 r i organisasjonslivet kan drikke l og vin s lenge de viser mtehold. Samtidig synes jeg det er totalt uakseptabelt at personer under 18 drikker alkohol eller utsettes for drikkepress. For at man skal skape en trygg og inkluderende organisasjonskultur, der flest mulig fler at interessene sine er ivaretatt. Jeg synes derfor det er bra nr organisasjoner diskuterer alkoholreglene sine, har alkoholfrie soner og fokuserer p mtehold. Det er dessuten veldig viktig at man tr si i fra nr noen bryter drikkereglene og at unsket atferd blir sltt ned p med en gang.

Jeg hper den tragiske saken i Venstre fr alle som driver med politisk arbeid til aktivt jobbe for en god og trygg organisasjonskultur i egne organisasjoner, og at det ikke blir slik at foreldre ikke tr sende barna sine p kurs og mter i politiske partier. Politkk er og skal vre gy for alle, og det har alle vi som er politisk aktive et ansvar for ivareta.

Les mer i arkivet August 2013 Februar 2013 Desember 2012
hits