Psykiatriløft for unge!

Ein fersk rapport frå  Raude Krossen viser at ein av tre unge føler seg einsame. Mange utviklar òg alvorlege psykiske lidingar som spiseforstyrring, angst og depresjon. Einsemd, psykisk helse og fråfall i skulen heng tett saman. Det er difor viktig å satse på psykisk helse blant unge slik at alle har høve til deltaking og opplever sosial aksept og inkludering. Dette gjeld både på fritida og i skulen.

 

Eg og Senterpartiet  ynskjer å styrkje møteplassar for ungdom og styrkje lågterskeltilbod for ungdom i skulen og på fritida. Skulehelsetenesta må styrkast slik at ho vert eit reelt lågterskeltilbod. Vi vil ha fleire helsesøstrer og psykiatrisk helsepersonell ut i skulen slik at ungdom som treng det, får nokon snakke med og ikkje møter ei stengd dør med informasjon opningstid mellom 11 og 12 annakvar veke.  Det er òg viktig med helsestasjonar for ungdom med opningstider på ettermiddag og kveldstid.  Ungdom som har utvikla psykiske lidingar må få hjelp raskt. Kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien må difor aukaust.

 

For å hindra ?utanforskap? er det viktig alle har høve til å delta i fritidsaktivitetar. Eg vil styrkje frivillige lag og organisasjonar slik at dei kan, saman med kommunane, tilby fritidsaktivitetar og møteplassar for unge. Det kan vere ungdomsklubbar, idretts- og kulturtilbod. Spesielt er det viktig å satse på grupper som fort kan falle utanfor, mellom anna minoritetsungdom, ungdom med funksjonshindringar og unge frå familiar med dårleg råd.

 

Eg og Senterpartiet jobbar for eit samfunn der alle føler seg akseptert og inkludert.  Det er  alvorleg at fleire unge opplever ?utanforskap? og at fleire unge får påvist psykiske lidingar. Me meiner difor at det er behov for eit psykiatriløft for unge no.

 

Ingen framtidsskule med Frp!

I eit svarinnlegg til meg i BT 12.08 gjer Gjermund Hagesæter greie for Frps syn på karakterar i skulen. Ettersom BT ikkje ynskjer meir debatt om karakterar i barneskulen, skriv eg eit kort svarinnlegg her.

 

Frp er for meir kunnskap og tilpassa undervisning i skulen, eit syn Senterpartiet sjølvsagt deler. Problemet til Frp er at dei ser på karakterar i barneskulen som eit viktig verktøy for å få dette til. Hagesæter hevdar at for mange elevar går gjennom skulen utan at svakheitene deira vert oppdaga og tekne tak i. Løyser ein dette ved å innføre karakterar på barneskulen? Eg meiner svaret er nei. Forsking viser at elevar gjer det betre på skulen når dei vert motivert av å meistre oppgåver. Eiga meistringsglede er viktigast for dei yngste elevane. Motivasjon basert på å prestere betre enn medelevar gir ikkje positiv effekt på skoleprestasjonane. Innføring av karakterar på lågare årssteg vil vri fokuset bort meistringssglede og over på prestasjon i høve til andre elevar. Dette fører ikkje til betre læring for elevane, snarare tvert om. For Senterpartiet er det viktigare at ein jobbar med tydelege læringsmål og har gode skriftlege og munnlege tilbakemeldingar som konkret seier kva elevane kan og kva dei må jobba meir med for å gjere det betre. Dette er tilpassa opplæring i praksis og vil føre til meir kunnskap og betre læringsutbytte for elevane.

 

Karakterar i barneskulen - nei takk!

Valet til hausten vert eit viktig skuleval. Høgre og Frp ynskjer å innføre karakterar i barneskulen. Dette er ei utvikling eg og Senterpartiet er sterkt imot. Det vert jobba mykje med vurdering i skulen, og tilbake- og framovermelding er to sentrale omgrep. Tilbakemelding skal vera ei vurdering av den kompetansen eleven har vist på eit gitt tidspunkt, medan framovermeldingane skal vise elevane kva dei må jobba meir med. I ungdomsskulen og på vidaregåande er karakterar  ein del av tilbakemeldinga. Eg og Senterpartiet vil behalde og vidareutvikle dette, men stort karakterfokus i skulen gjer det vanskeleg å få elevane til å ?sjå bak? karakteren og få dei til å forstå kva dei må jobba meir med.

 

Det å ta mot tilbakemelding er ein modningsprosess, og det tar tid å utvikle gode dugleikar i å forstå og dra nytte av vurdering. Slik Senterpartiet og eg ser det vil karakterar for dei yngste barna vera eit forstyrrande element i vurderinga og eit stort tilbakesteg i skulen. Senterpartiet ynskjer ein skule med høgt fokus på vurdering for læring. Skulen skal vere ein trygg læringsarena for alle elevar, der elevar, føresette og lærarar saman tek del i læringsprosessen for at elevane skal bli betre. Vurdering for læring set elevane inn i ein varig læringsprosess som vil bidra til auka læringsutbytte og gjer dei i stand til å ta kontroll over eiga læringsutvikling. Senterpartiet og eg meiner at elevane ikkje er modne nok til å dra nytte av karakterar allereie frå 5. trinn, me seier difor nei til karakterar i barneskulen og ynskjer heller å satse på andre og meir konstruktive vurderingsformer.

"Nok er nok! Til kamp mot mobbing!"

Mange mennesker har blitt eller blir utsatt for mobbing. Det varierer veldig hva folk blir mobbet for og hvor omfattende mobbingen er, men for min del er det viktig å slå fast at det er den som blir mobbet som har makt til å si om det foregår mobbing eller ikke, aldri den som kommer med krenkende handlinger eller uttalelser. Teknologiske fremskritt og bruk av sosiale medier har "utvidet" området for mobbing. Folk mobbes via mobiltelefoner ved at for eksempel krenkende bilder blir distribuert eller gjennom sms. I tillegg mobbes folk på sosiale medier som facebook, og mange utsettes for hets i kommentarfelt på nettet, ofte av anonyme personer. Bekjempelse av mobbing kan derfor være veldig vanskelig.

 

Jeg mener det er totalt uakseptabelt at folk utsettes for å hets og mobbing på bakgrunn av kjønn, religion, seksuell legning, funksjonshemning, hudfarge eller kropp, og vi kan ikke godta at enkelte blir mobbet. Det kan være vanskelig å finne frem til konkrete tiltak til hvordan man kan bekjempe mobbing, men jeg tror det er viktig med en holdningsendring der folk sier tydelig i fra at man ikke godtar mobbing. Det betyr at vi må si i fra og ta avstand når vi opplever mobbing og hets på f.eks nettet.  Senterungdommen har startet en nasjonal antimobbekampanje på Facebook som går ut på at man tar et bilde av seg selv med et skilt med påskriften "Nok er nok! Til kamp mot mobbing!" Jeg håper mange vil bli med i kampen mot mobbing, og jeg ser fram til å se mange "Nok er nok"-skilt på Facebook.


En skolebruksplan til besvær

Første del av skolebruksplanen i Hordaland har vært til politisk behandling i opplærings- og helseutvalget i dag. Skolebruksplanen er kompleks og byr på en rekke utfordringer og problemstillinger. Høringsrunden har vist at det er stort engasjement rundt om i hele fylket. Responsen har vært enorm, og antall sider med høringssvar er rundt 3000 sider. Derfor ble politisk behandling av skolebruksplanen delt i to for å gi planen den grundige behandlingen den fortjener. Første del omhandler skolestrukturen i Bergen sentrum og skolestrukturen på Voss.

 

Jeg mener det er bra at Hordaland får en egen skolebruksplan. Dette vil føre til en mer helhetlig og fremtidsrettet struktur for videregående opplæring i Hordaland. Arbeidsgruppen som har jobbet frem forslag til skolebruksplan har trukket frem en del interessante kriterier, men i et fylke som Hordaland kan man ikke vektlegge alle kriteriene like sterkt overalt. Det er forskjell på krav man kan stille til skoler i Bergen og skoler i distriktene. Etter mitt og Hordaland Senterparti sitt syn har ikke forslaget til skolebruksplan tatt dette forholdet opp i seg i sterk nok grad. I forbindelse med den politiske behandling vil Senterpartiet kjempe for gode attraktive opplæringstilbud i hele Hordaland og gi flest mulig mulighet til å bo hjemme mens de tar videregående opplæring.

 

I dagens behandling av skolestrukturen i Bergen sentrum og på Voss har det vært viktig for meg og Senterpartiet støtte oppunder vedtak som allerede er gjort og velge en fordeling av studieprogram på skolene som sikrer gode og attraktive tilbud i hele fylket. Jeg har også prøvd å legge vekt på høringsuttalelsene, selv om det i en så kompleks sak som skolebruksplanen er et umulig å skulle tilfredsstille alle. Når det gjelder skolestrukturen på Voss var det viktig for Senterpartiet at musikklinja på Nye Voss gymnas blir videreført, det har vært stort engasjement for å redde musikklinja på Voss, og dette ble enstemmig vedtatt i opplærings-og helseutvalget. Senterpartiet ønsket også å beholde medium og kommunikasjon på Nye Voss gymnas, men det var det ikke flertall for i denne omgangen. Derimot fikk vi et bredt flertall for et forslag om å legge restaurant- og matfag til Nye Voss vgs for å kunne utnytte samarbeidsmulighetene dette faget har med naturbrukstilbudet på skolen.

 

Mye av debatten om skolestruktur i Bergen sentrum har handlet om forslag om nedlegging av BHG. Både tidligere og nåværende elever har jobbet og argumentert godt for skolen. Skolen har gode søkertall og kan vise til gode resultat. Det er aldri lett å skulle legge ned en populær skole. Når jeg likevel har gått inn for å legge ned BHG har det vært etter en totalvurdering av skolestrukturen i sentrum og bygningsmassen på BHG. Det bygges en ny og flott skole på Nygårdstangen, Amalie Skram, mens BHG har store utfordringer når det gjelder bygningsmassen. Oppussing og rehabilitering vil bli dyrt, og det er begrenset hvor mye man kan bygge ut. Vedtaket om Amalie Skram er allerede gjort, og byggingen er godt i gang. Skolen skal tas i bruk høsten 2014. Jeg mener det derfor var rett å styrke Amalie Skram mest mulig slik at skolen kan bygge seg opp som en robust og sterk skole. BHG har utvilsomt mange god kvaliteter både når det gjelder tilpasset opplæring og kvalitet på undervisningen, men jeg er sikker på at man skal kunne klare å ivareta dette på en god måte i nye og gode lokaler på Amalie Skram. Jeg må likevel poengtere at dette ikke var en enkel avgjørelse å ta. Uansett hva man mener om nedleggelsen av BHG, mener jeg det er viktig at alle, når endelig vedtak er fattet, ser fremover og jobber for å skape gode og inkluderende miljø på alle de videregående skolene i sentrum. Det fortjener både elevene og de ansatte.

Ein framtidsretta vidaregåande skule i Kvam

Heradsstyret i Kvam diskuterte framlegget til skulebruksplan sist veke. Eg har engasjert meg mykje i dette og heldt eit langt innlegg i debatten. Dette fekk eg mykje skryt for, både frå eige og andre parti.

Heile innlegget legg eg difor ut her:

 

Ordførar,

 

Kvam Sp er positive til at det vert utarbeida ein skulebruksplan for Hordaland fylkeskommune. Gjennom ein skolebruksplan kan ein sikra ein heilskapleg og framtidsretta plan for den vidaregåande opplæringa i Hordaland. Den vidaregåande opplæringa legg grunnlag for framtidas verdiskaping og tenesteyting, og då er det viktig og rett at vidaregåande opplæring vert grundig diskutert slik som den no vert ved at me har skulebruksplanen på høyring.

 

Skolebruksplanen ønskjer blant anna å laga større fagmiljø og samle på færre skular enn i dag. Det er også eit uttalt ønske frå fylkeskommunen om å få større skoler. Det er utarbeida ei kriterieliste, der ein del av kriteria i og for seg kan ha noko føre seg. Likevel må ein hugsa at Hordaland er eit stort og mangfaldig fylke, med mange fjordkryssingar og smale vegar, små bygder, store tettstader og ein store og dominerande by. Etter Kvam Senterpartis ståstad er det derfor naivt og gale å tru at ein kan bruka kriteria likt overalt i Hordaland. Me meiner det i mye større grad enn det skulebruksplanen gjer, burde ha vore teke distriktspolitiske omsyn i utforminga av utdanningspolitikken utanfor Stor-Bergen. Ein kan ikkje stille dei same krava til Norheimsund vidaregåande og Øystese gymnas som ein gjer til Årstad og Katten i Bergen. Dersom skulebruksplanen vert vedteken slik det er føreslege i høyringsutkastet, vil det føre til ei dramatisk rasering av opplæringstilboda ute i distrika i Hordaland. Mange skular får færre tilbod enn i dag, mange endar opp med eit langt lågare elevtal enn i dag. Enkelte skular, som Norheimsund vgs, vert også lagt ned. Det er difor frekt å påstå at skulebruksplanen har ein distriktsprofil slik det vart hevda av enkelte fylkespolitikarar på dei regionale møta som fylkeskommunen har arrangert. Når ein foreslår å svekkja yrkesfagtilboda i Kvam og Odda, skal ingen fortelja meg at det betyr noko anna enn at ei utarming av yrkesfagtilboda i Hardanger.

 

Korkje Kvam Sp eller eg ønskjer å grava oss ned og gi opp kampen for ein god vidaregåande opplæring i Kvam. Me ønskjer å vera ein pådrivar for å finna fram til ei konstruktiv løysing som gagnar både innbyggarar og næringsliv i kommunen, men først og fremst ei løysing som er positive for ungdommen som har tenkt å gå på vidaregåande. Satsing på ei god utdanning, er å satsa på framtida, det er difor viktig at ho kjem alle til gode, også dei som bur utanfor Bergen.

 

Den store utfordringa i vidaregåande i dag er knyt til fråfall. Årsakene til dette er mange, og eg har ikkje tenkt til å gå inn i ein omfattande debatt rundt disse årsakene, men kjem til å omtala nokre av dei spesielt. Det som er heilt sikkert, er at kampen mot fråfall er satsingsområde for sentrale myndigheiter og Hordaland fylkeskommune. NyGiv er eit av mange tiltak som har som mål å få ungdom til fullføra vidaregåande, men det finst mange skular som har gode system og rutinar for å forhindra fråfall allereie.  Skular som har god statistikk når det gjeld fråfall må takast mykje meir med i vurderingane når skulestrukturen skal vurderast. I tillegg må ein byggje oppunder dei faktorane som sikrar gjennomføring på vidaregåande og motverka faktorar som har negativ effekt.

 

Kvam Sp meiner det er viktig at flest mogleg skal ha høve til å bu heime når dei går på vgs. Spesielt er dette viktig på VG1. Ungdomsåra er ein krevjande fase av livet, og det er ikkje alle som er vaksne nok til å kunne bo på hybel og ta vare på seg sjølv. Eg trur mange ungdommar har godt av å bu heime, slik at dei får sikre og stabile rammer rundt kvardagen og skuledagen sin. Ein skal ikkje bagatellisera at ein god del hybelbuarar tykkjer det er tøft å vera alene på kveldstid utan dei nærmaste rundt seg. Difor ønskjer heller ikkje Kvam Sp ein politikk som fører til at fleire må bli nøydt til å flytta på hybel for å ta vgs. Forslaget til skulebruksplan gjer nettopp det gjennom å leggja ned dei fleste av yrkesfaga i Kvam, dermed tvingar ein unge gutar, stort sett, på hybel dersom dei skal få ta yrkesfagutdanning. Det er også negativt for næringslivet i Kvam om framtidig arbeidskraft vert tvinga ut av kommunen.

 

Kva er så løysinga for Kvam?

Kvam Sp meiner sjansen  for gjennomslag er størst dersom ein har ei proaktiv og konstruktiv haldning til skulebruksplanen og ser på moglegheiter, og ikkje trur at alt er tapt. Etter vår meining må det viktigaste for Kvam vera å hindra at yrkesfagtilbodet forsvinn ut av kommunen. For å sikra dette trur eg det vil vera best og mest realistisk å jobbe for ein offentleg vidaregåande skule i Kvam, som både har ssp og eit breitt spekter av yrkesfag. Då kan ein fleksa med lærarkrefter som kan undervise i fellesfag både på yrken og gymnaset. Ei samlokalisering bør skje så fort som mogleg, og bør starta med felles skuleadministrasjon. Slik eg har forstått det, vil det vera mogleg å ha teoriundervisning på gymnaset og bruke verkstadene i Dalen til den praktiske undervisninga. Organiseringa av skoledagen bør då fiksast slik at ein kan samla mest mogleg av lik undervisning på same dagar slik at ein unngår skyssing frem og tilbake. På sikt vil det kanskje vera mogleg med et nybygg, men nå meiner eg det er mest realistisk med ei løysing slik eg har skissert det veldig grovt. Så får fylkeskommunen saman med dei to skulane i Kvam finna fram til den praktiske løysinga som er best med tanke på standard på dagens bygg og plassbehov.

 

Avslutningsvis vil eg berre understreka viktigheita av at me står samla her i Kvam og stiller oss bak éin høyringsuttale. Alle her har i oppgåve å jobba opp mot partifellar på fylket, og spesielt ordføraren som representerer eit av fleirtalspartia på fylket. Nøkkelen ligg ikkje først og fremst hjå Ap, Sv, Krf og Senterpartiet, men hjå H, Frp og Venstre som utgjer fleirtalet, men på vegner av Sp kan eg love at vi skal jobbe saman med dykk for å sikra en god utdanning her i Kvam.

 

Heilt til slutt vil eg berre be de tusenar på tusenar som sit heime og høyrer på Radio Folgefonn, då først og fremst næringsliv og FAU og andre organisasjonar som er opptekne av utdanningspolitikk til å svara på høyringsuttalen. Det fortener ungdommen i Kvam.

 

Ordførar, Kvam Senterparti støttar alle punkta i høyringsuttalen slik den vart vedteken i formannsskapet.

Uorganisert hverdagstrim - ja takk!

Med tanke på Senterungdommens kalenderprosjekt burde jeg vel skrive innlegg om naking, men jeg velger heller å slå et slag for uorganisert hverdagstrim. Mange nordmenn velger å legge treningsøktene sine på treningssentre som SATS og Elixia, og konkurranseløp som Sentrumsløpet, Birken, Stoltzen opp og Bergen - Voss er veldig populære, og de fleste av deltakerne trener målrettet mot dette. Aviser og ukeblader bruker ofte spalteplass til treningstips, kostholdstips og tips til klær og utstyr som skal gi deg det lille ekstra. Samtidig viser undersøkelser at ungdommer er mindre aktive enn 80-åringer, og gjerne er det de som absolutt burde ha vært akive som ikke er det. I et folkehelseperspektiv er dette et varselsignal man må ta alvorlig.

 

Nå mener jeg at man ikke skal bruke det at man løper ned dørene på et treningssenter eller deltakelse i Birken som et mål på om man er fysisk aktiv eller ikke, det er selvsagt positivt at mange går på treningssenter og er med på konkurranseløp gjennom jobben. For mange er det ekstra motivasjon å skulle konkurrere mot en kompis eller kollega. Likvel er nok det største problemet at altfor mange er inaktive og trener lite eller ingenting i det hele tatt. Dersom det setter seg et bilde at man MÅ trene på SATS, delta i Birken og ha visse typer klær og utstyr for å trene og være fysisk aktiv, tror jeg det vil hindre mange fra å trene og være fysisk aktive. På denne måte skapes det folkehelsepolitisk klasseskille som er veldig farlig, og det dessverre er vi nok allerede på veg dit. Hva skal man gjøre med det? De aller fleste av oss har fantastiske turmuligheter rett utenfor døra eller i nærheten av der man bor. Disse mulighetene mener jeg langt flere burde benytte seg av, og det krever ikke mer av den enkelte enn at en velger å ta seg en tur i nærmiljøet sitt. Fordelene er mange: man slipper dyre treningssenteravgifter, man kan bli bedre kjent med eget nærmiljø, man har turmulighetene der man bor, man styrer tiden stort sett selv, og man kommer i bedre form. Det er ikke nødvendig å trene i mange i timer heller, all trening er trening, også 30 minutter.

 

Hvordan få flere til å ta del i den uorganiserte hverdagstrimmen? Jeg mener løsningen ligger i informasjon og tilrettelegging. En god del liker ikke å "finne sine egne turveger," og da mener jeg det er viktig med informasjon om turmuligheter i nærmiljøet til folk. Mange steder er man flink til å gjøre dette. I tillegg mener jeg det er viktig å tilrettelegge turløyper for brukerne. Stier må merkes og holdes i hevd slik at de ikke gror igjen (om folk bruker stiene skjer ikke det så lett). Dessuten må enkelte turløyper tilrettelegges for folk med nedsatt funksjonsevne. Mange av turlagene gjør en kjempegod jobb allerede, men det er nok behov for mer jobbing andre steder. Kommunepolitikere bør derfor være bevisste på det ansvaret de har når det gjelder folkehelsearbeidet og belønne frivillige lag og foreninger som merker og rydder turstier. Det vil lokalsamfunnet og kommunen tjene på i lengden.

 

Målet mitt med dette innlegget var å snakke opp den uorganiserte hverdagstrimmen, ikke rakke ned på treningssentrene, konkurranseløp eller den organiserte idretten. All trening er god trening, men jeg synes at langt flere skulle ha benyttet seg av turmulighetene som finnes der de bor, og det er en veldig fin og enkel start for de som ikke er noe særlige aktive allerede. Kom dere ut i sommerværet og ta lokalmiljøet i bruk, noe som også er mulig for alle som driver med naking.

 

 

 

Trenger vi vite alt - hele tiden?

I går startet den største rettssaken i Norge etter landssvikoppgjøret. Ti uker er satt av til 22.juli-rettssaken i Oslo Tingrett. Medieoppbudet er enormt. Norske og internasjonale Tv-kanaler og aviser har omfattende dekning av det meste som skjer i rettssalen. Journalister leter etter nye vinklinger av saken, og kommentarer om tiltalte og annet som skjer i retten synes å være uendelige. Jeg tror det er viktig med en bred dekning av rettssaken. 22.juli 2011 angikk oss alle, selv om det er noen som er veldig mye sterkere berørt enn andre. For de som opplevde grusomhetene 22. juli på nært hold i Oslo og på Utøya og de som mistet noen, må rettssaken være en ekstra stor påkjenning. I en rettssak må nødvendigvis forferdelige og hjerteskjærende detaljer legges frem, og tiltalte må få mulighet til å forklare seg. Det er ikke til å unngå i en rettsstat som bygger på demokratiske prinsipper.

 

Når det er sagt, vil meningene være mange om hvor mye av rettssaken som skal være tilgjengelig for "publikum" og hvor stor mediedekningen skal være. Noen ønsker å få med seg "alt," mens andre helst vil unngå nyheter om 22.juli-rettssaken. Jeg tror det er viktig å legge til rette for begge deler. Det er utrolig mye informasjon om rettssaken og 22. juli tilgjengelig, og det synes ikke som det er noe metningspunkt for nyheter som omhandler terrorhandlingene 22. juli - enn så lenge. I en slik situasjon synes jeg det er viktig å skjerme seg selv for alle inntrykkene som kommer og gi seg selv tid til å bearbeide de inntrykkene man får.  For min egen del ønsker jeg ikke å vite alt, og jeg ønsker muligheten for "22.juli-fri" i media også. Informasjon skal være lett tilgjengelig for de som ønsker det, men media må også være bevisste og påpasselige på at de gir folk som ønsker å få ting på avstand, pusterom. Det er et tankekors at Dagsrevyen opererer med 22.juli-nyheter og andre nyter. Om dette skal holde på i ti uker, blir det voldssomt.  Jeg synes derfor det er prisverdig at Dagbladet.no gir leserne mulighet til å velge en forside uten 22. juli-saken. Det tror jeg alle vil trenge en gang i løpet av disse ukene, og jeg synes flere nettaviser bør følge Dagbladet sitt eksempel.

En fylkestingsrepresentants betraktninger

Etter to dager med fylkesting i Hordaland, gjør jeg seg noen betraktninger om politiske motstandere og politisk behandling i fylkestinget. Egentlig burde jeg ha vært flink til å skrive ned kommentarer som kom både under møtet og i pausene, men det er kanskje like greit ettersom ikke alt egner seg på trykk.

Fylkestinget behandlet mange og viktige saker, alt i fra valg av revisor til resolusjon om Nathan og asylbarn i Norge. Enkelte saker bankes i gjennom uten debatt, mens andre blir diskutert opp og ned i mente, og det er ikke overraskende at det er samferdselssakene som tok mest tid. Om man ser litt generelt på det, kan man nok si at behandlingen av samferdselssakene resulterte i at partier stemte for det de er mot og mot det de er for. I saken om Bergensprogrammet og bompengeringen i Bergen var det utgangspunktet flertall i fylkestinget for innføring av rushtidsavgift, men Krf feiget ut og stemte forslaget om rushtidsavgift ned sammen med Høyre og Frp. Samtidig var Frp med å sikre flertall for en bompengesøknad, selv om partiet prinsipielt er mot bompenger. Jeg synes Krf skulle hatt såpass ryggrad at de sto opp for det de har ment tidligere og stemt for rushtidsavgift, og samtidig hatt barmhjertighet med Frp slik at Terje Søviknes & Co slapp å stemme for bompenger.

Den største forundringen i fylkestinget var likevel at Høyre og Frp blokkerte debatten om en uttalelse om NTP. Fylkesordføreren viet hele sin tale i går til å prate om NTP, men Høyre og Frp var ikke villige til å være med de andre partiene i en uttale som krevde mer midler til Vestlandet og intercity-strekninger på Bergensbanen. Istedenfor å være tidlig ute overfor sentrale myndigheter, vil Høyre og Frp vente og gi fra seg initiativet til andre fylkeskommuner. Selv om de to partiene var i mindretall i salen, klarte de å blokkere realitetsbehandling av resolusjonen fordi det bare trengs 1/3 for hindre dette. Jeg synes det er latterlig at ikke alle partier i fylkestinget kunne stille seg bak noe de har uttalt at de er for. Med en slik holdning velger vi å sette oss selv på sidelinjen, det er synd og uforståelig. Toget har nok ikke forlatt stasjonen, men det er allerede i bevegelse.

Sist men ikke minst vedtok et enstemmig fylkesting en uttalelse med støtte til Nathan og andre asylbarn i Norge med oppfordring om at regjeringen må vente med utsendelser til stortingsmeldingen om barn på flukt er lagt frem før sommeren. Dette var kjempebra, men likevel klarer Miljøpartiet de grønne å kritisere regjeringspartiene for at de løftet saken inn for fylkestinget heller enn å ta det opp med kolleger i regjeringsappratet. Dette er for meg et uforståelig standpunkt og vitner om dårlig politisk gangsyn. Selvfølgelig jobber vi opp mot folkene våre i regjeringen, men det kan da ikke forhindre oss i å ville ha med oss andre politiske partier for å skape større press og bygge tverrpolitiske allianser.


Når det er sagt, vil jeg nevne at fylkestinget generelt er preget av god stemning og mye humor, og jeg er stolt og glad over å få lov til å representere og tjene innbyggerne i hele Hordaland i de neste fire årene.

Og mannen var ute etter øl..

Voldtektsanklagen mot Venstrenestleder Helge Solum Larsen har reiste debatten om alkoholkulturen i politikken, samt mer generelt om organisasjonskulturen i de politiske partiene. Først og fremst må jeg si at jeg synes dette er en forferdelig sak, først og fremst for den unge jenta, men det ser heldigvis ut som om hun og de andre berørte har gode personer rundt seg. Fokuset hittil i debatten har ligget på alkohol- og festkulturen i de politiske partiene, men jeg mener dette blir for enkelt og tror det er rett å fokusere på organisasjonskultur.


Slik jeg ser det belyser denne saken i all hovedsak om hvordan personer med høye tillitsverv i et parti/ en organisasjon bør omgås eller ikke bør omgås andre personer i samme organisasjon eller parti. Det er helt klart at en person med en høy posisjoni et parti har stor makt overfor andre medlemmer. Dette er en makt man må være bevisst på, og man må være forsiktig så man ikke utnytter posisjonen en har, det være seg seksuelle handler eller bruk av hersketeknikker overfor andre. Som forbilde og tillitsvalgt har man et særskilt ansvar med å skape gode relasjoner til medlemer og skape gode og trygge arenaer der alle føler seg inkludert. Det betyr at man må tenke igjennom hvilke konsekvenser egne handlinger vil ha. Derfor mener jeg det er bra at partier og andre organisasjoner har etiske retningslinjer for tillitsvalgte fordi dette vil være med å bygge oppunder den organisasjonskulturen man ønsker og skape en inkluderende organisasjonskultur. Likevel er det viktig at man hele tiden har fokus etikk og moral i organisasjonslivet, da vil man hele tiden være bevisst på problemstillingen, og det er viktig. Birkedal-saken og denne viser viktigheten av dette. Man kan nok ikke vaksinere seg mot at dette skjer, all den tid det er enkeltindivider som er involvert, men kan forebygge at det skjer ved å skape en inkluderende organisasjonskultur og slå ned på de tilfellene der maktmisbruk oppstår.

 

Når det er sagt, trenger man også ha diskusjoner om alkoholpolitikken i organisasjonslivet, selv om dette nødvendigvis ikke har med seksuelle overgrep og andre former for maktmisbruk. Jeg mener man skal være ganske edruelig i denne debatten, jeg har ikke noe sans for verken totalforbud eller fri flyt av alkohol. Som må de fleste andre områder her i livet vil måtehold være en god rettesnor. Jeg synes det er greit at personer over 18 år i organisasjonslivet kan drikke øl og vin så lenge de viser måtehold. Samtidig synes jeg det er totalt uakseptabelt at personer under 18 drikker alkohol eller utsettes for drikkepress. For at man skal skape en trygg og inkluderende organisasjonskultur, der flest mulig føler at interessene sine er ivaretatt. Jeg synes derfor det er bra når organisasjoner diskuterer alkoholreglene sine, har alkoholfrie soner og fokuserer på måtehold. Det er dessuten veldig viktig at man tør å si i fra når noen bryter drikkereglene og at uønsket atferd blir slått ned på med en gang.

 

Jeg håper den tragiske saken i Venstre får alle som driver med politisk arbeid til aktivt å jobbe for en god og trygg organisasjonskultur i egne organisasjoner, og at det ikke blir slik at foreldre ikke tør å sende barna sine på kurs og møter i politiske partier. Politkk er og skal være gøy for alle, og det har alle vi som er politisk aktive et ansvar for å ivareta.

Les mer i arkivet » August 2013 » Februar 2013 » Desember 2012
hits